Spesialiteter › Strafferett
Den viktigste avgjørelsen i en straffesak tar de fleste helt i starten – ofte alene, på et politiavhør, før de har snakket med en advokat. Og de aller fleste kjenner ikke sine to viktigste rettigheter: retten til å tie, og retten til en forsvarer de selv velger, betalt av staten. Forstår du disse to, forstår du kjernen i norsk strafferett.
Grunnmuren: uskyldig til det motsatte er bevist
Norsk strafferett bygger på uskyldspresumsjonen: du regnes som uskyldig til det motsatte er bevist. Det er politiet og påtalemyndigheten som har bevisbyrden – det er de som må fremskaffe bevisene. Du har ingen plikt til å bevise din egen uskyld, og heller ingen plikt til å skaffe bevis mot deg selv. Dette snur hele tyngden i saken over på staten, og er grunnen til at en god forsvarer først og fremst leter etter svakheter i påtalemyndighetens bevis.
Retten til å tie – den mest undervurderte rettigheten
Du har rett til å tie. Blir du innkalt til avhør som mistenkt, har du plikt til å møte, men ingen plikt til å forklare deg. Både ved politiavhør og i retten skal du få beskjed om at du ikke trenger å uttale deg.
Dette er verdt å ta på alvor. Mange snakker seg inn i problemer i den tidlige fasen, i god tro, uten å forstå hvordan en uttalelse kan brukes senere. Et klokt utgangspunkt er å vente med å forklare deg til du har snakket med en forsvarer. Og velger du å forklare deg: les avhøret nøye før du signerer – feil og unøyaktigheter kan svekke din troverdighet hvis saken havner i retten.
Mistenkt, siktet, tiltalt – hvor i prosessen er du?
Begrepene er ikke bare jus; de forteller hvor saken står, og hvilke rettigheter du har:
- Mistenkt – politiet har grunn til å tro at du kan ha gjort noe straffbart. Du har rett til å la deg bistå av forsvarer, men som hovedregel ikke offentlig betalt (unntak: svært alvorlige saker, eller under 18 år).
- Siktet – mistanken er formalisert (strpl. § 82): påtalemyndigheten har erklært deg siktet, eller det er brukt tvangsmidler som pågripelse, ransaking eller beslag. Nå utløses flere rettigheter.
- Tiltalt – etterforskningen er ferdig, og påtalemyndigheten har besluttet å føre saken for domstolen.
Retten til forsvarer – og når staten betaler
Du har rett til å la deg bistå av forsvarer på ethvert trinn av saken, og du velger som hovedregel selv hvilken advokat du vil ha (strpl. § 94). Spørsmålet folk lurer mest på, er hvem som betaler. Hovedlinjene:
- Pågrepet: blir det klart at du ikke løslates innen 24 timer, har du krav på offentlig forsvarer (12 timer hvis du er under 18).
- Varetektsfengsling: du har rett til forsvarer i fengslingsmøtet, betalt av det offentlige.
- Alvorlige saker: typisk med strafferamme over seks år, har du krav på offentlig oppnevnt forsvarer fra siktelsestidspunktet.
- Tiltalt for retten: som hovedregel alltid rett til forsvarer på det offentliges regning.
- Under 18 år eller psykisk lidelse/utviklingshemming: stort sett alltid.
I mindre alvorlige saker må du i utgangspunktet dekke forsvareren selv, men det kan søkes oppnevning når «særlige grunner» taler for det (strpl. § 100 annet ledd) – for eksempel svak økonomi eller personlige forhold.
Hva forsvareren faktisk gjør
En forsvarer ivaretar dine interesser gjennom hele saken. Advokaten har rett til fullt innsyn i saksdokumentene, kan begjære flere etterforskningsskritt hvis etterforskningen virker ensidig, bistår under avhør, argumenterer mot varetektsfengsling, og forbereder deg til hovedforhandlingen. Politiet er bundet av objektivitetsprinsippet – de skal etterforske både det som taler for og imot deg – men mange opplever at dette ikke alltid følges, og nettopp derfor er det klokt å få en advokat inn tidlig.
Et viktig vern: forsvareren har taushetsplikt, og politiet kan ikke kreve å avhøre advokaten om det du har fortalt. Er du misfornøyd med forsvareren, kan du be om å få en annen.
Ble du frifunnet eller saken henlagt? Da kan du ha krav på erstatning
Har du vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning – etterforsket, pågrepet, varetektsfengslet eller tiltalt, for så å bli frifunnet eller få saken henlagt – kan du ha rett til erstatning fra staten etter straffeprosessloven kapittel 31. Søknaden sendes til Statens sivilrettsforvaltning, og fristen er som hovedregel tre år fra saken ble avsluttet. Dette dekker både økonomisk tap og en standardisert oppreisning for belastningen.
Hva nå?
Kommer du i politiets søkelys – som mistenkt, siktet eller tiltalt – er rådet enkelt: få en forsvarer inn så tidlig som mulig, helst før du forklarer deg. De første timene former ofte hele saken. Du finner advokater med erfaring innen strafferett i hele Norge i oversikten vår. Søk fram ditt fylke og ta kontakt for en uforpliktende vurdering.
Er du derimot fornærmet i en straffesak – altså utsatt for et lovbrudd – er det en bistandsadvokat du trenger, ikke en forsvarer.
Finn advokat etter sted
Søker du en advokat som arbeider med strafferett? Bla gjennom advokater fylke for fylke og ta kontakt direkte med kontoret for å høre om de bistår i denne typen saker.
Når bør du kontakte advokat?
I saker om strafferett er forsikringsselskapet eller motparten ofte en profesjonell aktør med egne jurister. Tidlig juridisk bistand kan være avgjørende for at saken blir riktig dokumentert, og for at du ikke aksepterer et for lavt oppgjør. I mange personskadesaker dekker forsikringsselskapet rimelige og nødvendige advokatutgifter.
Relaterte rettsområder
Saken din kan berøre flere rettsområder samtidig. Her er noen relaterte temaer du kan utforske for å forstå rettighetene dine bedre.