Voldsoffererstatning — advokathjelp

Derfor kan du få erstatning selv uten domfellelse

Forskjellen ligger i beviskravet. For å dømme noen til straff kreves det tilnærmet 100 % sikkerhet – enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. For å få voldserstatning holder det å sannsynliggjøre at du har vært utsatt for en straffbar handling, med rundt 75 % sannsynlighet. Det er en helt annen og langt lavere terskel.

Derfor kan en sak som strafferettslig «ikke holdt» likevel gi full erstatning. Henleggelse er ikke det samme som at det ikke skjedde – det betyr ofte bare at bevisene ikke rakk opp til straffenivå. Til erstatning kan de være mer enn nok.

Hvem betaler – og hva med gjerningspersonen?

Her er ordningens styrke: staten betaler deg, og krever pengene tilbake fra gjerningspersonen selv. Du slipper å jakte på en kanskje betalingsudyktig eller ukjent skadevolder. Voldserstatningen administreres av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), som utbetaler erstatningen og deretter retter et regresskrav mot den ansvarlige. Du forholder deg til staten – ikke til den som skadet deg.

Dette kan erstatningen omfatte

En voldserstatning kan bestå av flere poster, og dekker både fysiske og psykiske skader:

• Oppreisning – erstatning for «tort og svie», altså selve krenkelsen. Denne krever ikke at du har hatt et økonomisk tap. Ved voldtekt ligger satsen rundt 2G, ved drap til etterlatte rundt 3G.
• Menerstatning ved varig og betydelig medisinsk skade (som hovedregel minst 15 % invaliditet).
• Påført og fremtidig inntektstap – tjener du mindre på grunn av handlingen, skal differansen dekkes.
• Utgifter – behandling, medisiner, ødelagte eiendeler.

Den øvre grensen er som hovedregel 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (60 G) – et betydelig tak som sjelden er begrensningen i praksis.

To ting du må passe på

For det første: forholdet bør som hovedregel være anmeldt til politiet uten unødig opphold. Anmeldelsen er en sentral forutsetning. For det andre: fristene. Søknaden må normalt sendes innen ett år etter at straffesaken er endelig avgjort (for eksempel henlagt), eller innen seks måneder etter en rettskraftig dom. For barn løper fristen tidligst fra fylte 18 år. Merk at regelverket ble fornyet med voldserstatningsloven som trådte i kraft 1. januar 2023, og hvilke regler som gjelder avhenger av når du søkte første gang.

Bistandsadvokat – ofte gratis

I mange voldssaker har du rett til bistandsadvokat betalt av staten, noe politiet skal opplyse om når saken anmeldes. En bistandsadvokat ivaretar interessene dine gjennom straffesaken og hjelper deg å fremme erstatningskravet. Vær oppmerksom på at etter de nye reglene dekkes ikke nødvendigvis advokatutgiftene til selve søknaden om voldserstatning på samme måte som før – dette bør avklares tidlig.

Hvorfor advokat i det hele tatt? Fordi oppreisning og menerstatning utmåles skjønnsmessig, ut fra hva andre har fått i lignende saker. En advokat som kjenner denne praksisen kan dokumentere kravet slik at beløpet settes så høyt som mulig – og beregning av inntektstap og menerstatning krever spisskompetanse innen personskade.

Hva nå?

Har du vært utsatt for vold eller en annen straffbar handling, ikke konkluder selv med at «det er for sent» eller «saken er jo henlagt». Få en vurdering. Du finner advokater med erfaring innen voldserstatning og bistandsadvokatoppdrag i hele Norge i oversikten vår – søk fram ditt fylke og ta en uforpliktende kontakt.