Yrkesskadeforsikring — advokathjelp

En forsikring arbeidsgiver må ha – for din skyld

Etter yrkesskadeforsikringsloven av 1989 plikter alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Den gjelder fra første arbeidsdag, for både heltids- og deltidsansatte, vikarer og midlertidig ansatte – og det har ingen betydning om bedriften går med underskudd. Premien betaler arbeidsgiver; dekningen er din.

Kjernen i ordningen er et objektivt ansvar: du har krav på full erstatning for skade påført i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden – uten å måtte bevise at noen gjorde noe galt. Loven kom nettopp for å rydde opp i en tid da det var tilfeldig hva arbeidsgivere hadde forsikret, og usikkert hva en skadet arbeidstaker egentlig kunne få.

Du har et krav direkte mot selskapet

Et viktig poeng mange ikke kjenner til: faller skaden inn under loven, har du et direktekrav mot forsikringsselskapet – ikke mot arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver er ansvarsfri. Det betyr at du slipper den ubehagelige situasjonen å måtte «saksøke sjefen»; kravet rettes mot et forsikringsselskap. Navnet på selskapet skal stå i arbeidsavtalen din, og du kan også få det oppgitt hos lønnsavdelingen eller regnskapsføreren.

Dette dekker forsikringen

Yrkesskadeforsikringen skal dekke ditt fulle økonomiske tap, og kommer i tillegg til ytelsene fra NAV:

• Påført og fremtidig inntektstap – også differansen mellom sykepenger/AAP og din normale lønn.
• Påførte og fremtidige merutgifter – behandling, hjelpemidler, tilpasninger.
• Menerstatning ved minst 15 % varig medisinsk invaliditet.
• Erstatning til etterlatte ved dødsfall.

To viktige avgrensninger: belastningslidelser som bygger seg opp over tid dekkes ikke (det kreves en plutselig, uventet ytre hendelse), og den lovpålagte dekningen gjelder som hovedregel ikke på vei til og fra jobb, eller under private ærend i arbeidstiden. Oppreisning er heller ikke en del av forsikringen – det må kreves direkte fra arbeidsgiver.

Et valg som kan være verdt mye: hvilket regelsett?

Her er et poeng selv mange skadelidte aldri får vite. Utmålingen etter yrkesskadeforsikringsloven er standardisert – den følger faste tabeller. Men i noen tilfeller ville du kommet økonomisk bedre ut ved å kreve etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, som beregnes mer individuelt. Skjedde skaden for eksempel i en trafikkulykke på jobb, kan både yrkesskadeforsikringen og bilansvaret være aktuelle, og du kan velge det som gir best resultat. Å vurdere hvilket spor som lønner seg, er en typisk advokatoppgave – og forskjellen kan være betydelig.

Hva om arbeidsgiver ikke har forsikring?

Det forekommer at en arbeidsgiver ulovlig har latt være å tegne forsikring. Da står du likevel ikke uten dekning: kravet meldes til Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), som utbetaler erstatning på arbeidsgivers vegne og deretter krever pengene tilbake fra den forsømmelige arbeidsgiveren. En uforsikret arbeidsgiver risikerer dessuten bøter og i ytterste fall fengsel. Du som ansatt skal ikke tape på arbeidsgivers lovbrudd. (Er du ansatt i staten, gjelder en egen ordning gjennom Statens pensjonskasse.)

Frister og fremgangsmåte

Skaden bør meldes til NAV innen ett år, og erstatningskravet mot forsikringsselskapet foreldes som hovedregel etter tre år fra du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og den ansvarlige. Oppsøk lege tidlig og få skaden grundig dokumentert i journalen – den dokumentasjonen er ofte avgjørende. Og kontroller selv at arbeidsgiver faktisk har meldt skaden; ikke stol blindt på at det er gjort.

Hva det koster deg

I de fleste saker dekker forsikringsselskapet dine rimelige og nødvendige advokatutgifter som en del av oppgjøret. Den økonomiske risikoen ved å få en spesialist til å vurdere saken er derfor liten – og det er nettopp en advokat som kan avgjøre hvilket regelsett som gir deg mest, og sikre at fristene holdes. Du finner advokater med erfaring innen yrkesskade og personskade i hele Norge i oversikten vår. Søk fram ditt fylke og be om en uforpliktende vurdering.