Menerstatning — advokathjelp

Erstatningen som ikke bryr seg om økonomien din

Menerstatning skiller seg fundamentalt fra andre erstatningsposter. Den kompenserer ikke for tapt inntekt eller utgifter – den kompenserer for tapt livsutfoldelse, altså den ikke-økonomiske ulempen ved å leve med en varig skade. Hjemmelen er skadeserstatningsloven § 3-2.

Det betyr noe oppsiktsvekkende: du kan ha krav på menerstatning selv om du ikke har tapt en eneste krone. Klarer du å jobbe like mye som før, men lever med kroniske smerter, nedsatt funksjon eller tap av en sans – da er det nettopp det menerstatningen er til for. Den kommer i tillegg til erstatning for økonomisk tap, ikke i stedet for.

Derfor får fiolinisten og kontoristen likt

Nøkkelen er begrepet medisinsk invaliditet. Det er en tabellarisk fastsettelse av funksjonstapet en bestemt skade vanligvis gir – og den fastsettes objektivt, helt uavhengig av ditt yrke, dine fritidsinteresser eller hva skaden betyr for akkurat deg. Tap av en finger gir samme invaliditetsprosent for alle.

(Det at fiolinisten i praksis rammes hardere, fanges ikke opp av menerstatningen – men kan i stedet gi seg utslag i erstatning for inntektstap, som er en helt annen post. Her skiller folk ofte feil, og taper penger på det.)

De tre vilkårene

For å ha rett til menerstatning må tre vilkår være oppfylt:

• Skaden må være medisinsk – fysisk eller psykisk. Begge teller.
• Den må være varig – i praksis minst ti år. «Varig» betyr altså ikke nødvendigvis livsvarig.
• Den må være betydelig – som hovedregel minst 15 % varig medisinsk invaliditet. Under denne grensen er det normalt ingen menerstatning.

Et viktig poeng om tid: invaliditetsgraden kan først fastsettes når tilstanden har stabilisert seg etter behandling og rehabilitering. Det tar ofte to til tre år – en av grunnene til at personskadesaker tar tid, og til at man ikke bør forhaste seg med å akseptere et oppgjør.

Slik beregnes beløpet

Utmålingen er i stor grad standardisert. En medisinsk spesialist fastsetter invaliditetsprosenten etter en fast tabell, og prosenten plasserer deg i en av ni erstatningsgrupper (15–24 % er gruppe 1, 25–34 % gruppe 2, og så videre). Selve beløpet beregnes ut fra gruppen, din alder og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet. Yngre skadelidte får mer, fordi de skal leve med skaden lenger.

Et lite, men verdifullt poeng: siden G justeres hver 1. mai, kan tidspunktet for oppgjøret påvirke summen. Og merk – menerstatning er skattefri.

To kilder ved yrkesskade

Har skaden oppstått som yrkesskade, kan du ha krav på menerstatning fra to hold: både fra NAV (folketrygden) og fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring. Det gjøres riktignok fradrag for NAVs del i forsikringsoppgjøret, men summen blir likevel høyere enn fra én kilde alene. Ved trafikk- og fritidsulykker utbetales menerstatningen normalt som et engangsbeløp fra forsikringsselskapet; ved yrkesskade utbetaler NAV den ofte månedlig, med mulighet for engangsutbetaling.

Hvorfor den medisinske vurderingen er alt

Siden hele beløpet henger på invaliditetsprosenten, blir spesialisterklæringen avgjørende. Én prosent fra eller til kan flytte deg mellom to grupper og endre erstatningen merkbart. Derfor er det viktig at du blir vurdert av en lege som er uavhengig av forsikringsselskapet – ikke bare av selskapets egen rådgiver. Nettopp her gjør en erstatningsadvokat ofte størst forskjell: ved å sikre riktig invaliditetsfastsettelse og rett gruppeplassering.

Tror du at du kan ha krav på menerstatning etter en personskade? Du finner advokater med erfaring på området i hele Norge i oversikten vår. Søk fram ditt fylke og be om en uforpliktende vurdering før du godtar selskapets tilbud.