Yrkessykdom — advokathjelp

Hva er en yrkessykdom?

En yrkessykdom er en sykdom som skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet over tid – ikke en plutselig ulykke. Det er den avgjørende forskjellen fra en yrkesskade: yrkesskaden skjer i et øyeblikk, yrkessykdommen bygger seg opp gjennom år med eksponering for støv, kjemikalier, støy, stråling eller vibrasjoner.

For at NAV skal godkjenne sykdommen, må den som hovedregel stå på listen i forskrift om yrkessykdommer – de såkalte listesykdommene. Typiske eksempler er:

• Løsemiddelskader – hjerneskader etter år med maling, lim eller industrikjemikalier.
• Støyskader og tinnitus – nedsatt hørsel og øresus fra maskiner og verktøy.
• Asbestrelaterte sykdommer – lungekreft og mesoteliom, ofte med svært lang latenstid.
• Lungesykdommer som KOLS og astma fra støv, gass og kjemikalier.
• Hudsykdommer som kontakteksem, vanlig blant frisører, bakere og rengjørere.

Utsatte yrkesgrupper er blant andre industriarbeidere, sveisere, bønder, billakkerere, frisører og bakere. Kjenner du deg igjen, er det verdt en nærmere vurdering.

Fellen: «belastning» teller ikke

Her mister mange saken sin før den begynner. Belastningslidelser godkjennes ikke som yrkessykdom – vondt i rygg, skuldre eller ledd som skyldes tungt eller ensformig arbeid over år, faller utenfor forskriften. Det samme gjelder som hovedregel rene psykiske plager. Grensen er streng og virker urettferdig, men den er reell, og det er det første en advokat vurderer i saken din.

Et lyspunkt mange ikke kjenner til: yrkesskadeforsikringen dekker mer enn NAVs liste. Også sykdom som ikke står på listesykdommene kan gi erstatning fra forsikringsselskapet, dersom det kan dokumenteres at sykdommen skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Får du avslag fra NAV, betyr det altså ikke nødvendigvis at saken er tapt mot forsikringsselskapet.

Når flere årsaker spiller inn

Industriarbeideren med KOLS har kanskje pustet inn både asbeststøv og kjemikalier – men også røykt i tjue år. Hva da? Her bruker NAV et fordelingsprinsipp: skyldes 50 % av sykdommen arbeidet og 50 % røyking, godkjennes 50 % som yrkessykdom. Å dokumentere arbeidets andel krever som regel en spesialisterklæring fra lege med særlig kompetanse – og kvaliteten på den erklæringen avgjør ofte hele utfallet.

Hvilket forsikringsselskap – og fra når?

Dette er en teknisk felle som koster tid og penger. Ansvaret ligger hos det forsikringsselskapet arbeidsgiver hadde på konstateringstidspunktet – altså da sykdommen ble påvist, ikke da du ble eksponert. Ved sykdommer med lang latenstid, som asbest, kan dette ligge tiår tilbake, og arbeidsgiver kan være nedlagt. Å spore opp riktig selskap er ofte en jobb i seg selv.

Dette kan du kreve

Ved godkjent yrkessykdom har du krav på erstatning fra to hold, slik som ved yrkesskade: særfordeler fra NAV (gunstigere trygdeytelser, dekning av behandlingsutgifter) og erstatning fra forsikringsselskapet for påført og fremtidig inntektstap, merutgifter, og menerstatning ved minst 15 % varig medisinsk invaliditet. Til sammen skal dette dekke det fulle økonomiske tapet ditt.

Ikke vent for lenge

Sykdommen bør meldes til NAV, og fristen regnes vanligvis fra første legebesøk for plagene. Jo lengre du venter, jo vanskeligere blir både dokumentasjonen og foreldelsesspørsmålet. Og fordi disse sakene er medisinsk og juridisk kompliserte – med spesialisterklæringer, årsaksvurderinger og jakt på riktig forsikringsselskap – er det her en advokat gjør størst forskjell. I de fleste tilfeller dekker forsikringsselskapet advokatutgiftene. Du finner advokater med erfaring innen yrkessykdom i hele Norge i oversikten vår; søk fram ditt fylke og be om en uforpliktende vurdering.